På denne plattformen er det flere tema som møter hverandre med sine egne iboende gåter. Etter som jeg tidligere hadde besøkt Solsemhula på øya Leka med sine hulemalerier og artefakter fra steinaldertiden, var det oppstått et ønske om å vite mer om folket som hadde inntatt den Skandinaviske nordkalotten etter istiden. Særlig var jeg interessert i hvordan moderne DNA-teknologi kunne bidra til å utfylle arkeologenes narrativer (fortellinger) med et konkret vitenskapsbasert verktøy. Det er gjort flere slike undersøkelser av skjelettmateriale av paleolitiske bosetninger langs norskekysten og disse har gitt interessante opplysninger om migrasjon og opphav. I 2021 søkte professorene Per Holck ved UiO og Johannes Krause ved Max-Planck universitetet i Tyskland om å få gjennomført en DNA-analyse av en 4700 år gammel hodeskalle fra Finnmark som lå i «Den Schreinerske skjelettsamlingen» ved UiO. De hadde neppe forutsett «politiseringen» av samisk forhistorie og søknaden var følgelig noe uheldig formulert da de tilkjennegjorde at de hadde til formål å få opplysninger om samisk fortid i nordområdene. De fikk imidlertid avslag på søknaden av det såkalte «Skjelettutvalget». Søknaden kunne ikke anbefales med begrunnelse i en rekke faktorer, deriblant etiske forhold. Utvalget var et konsensusutvalg bredt sammensatt med bl.a. teologer, medisinere og representanter med samisk bakgrunn og de framholdt at søknaden impliserte følsomme spørsmål om samisk genetikk og populasjonshistorikk.

Denne uttalelsen er grunnlagt i manglende historieforståelse om «det samisk folk» og i mitt eget historiske narrativ om samenes historiske tilstedeværelse på nordkalotten ble «Skjelettutvalgets» konklusjoner og etiske motforestillinger en kilde til irritasjon – en politisert hindring for innhenting av historisk realkunnskap om vårt lands befolkningshistorie. Særlig når en med stor grad av visshet vet at det «samiske folk» ikke etablerte seg de kystnære nordområdene før like før vår tidsregning. Samer har to forskjellige historisk genetiske linjer – en kvinnelinje og en mannslinje. Det er i dag med sikkerhet fastslått at mannslinjen kom til nordkalotten tidligst noen få århundre før vår tid. Derimot går kvinnelinjen flere tusen år bakover i tid og har sitt utspring i Sør- Europa. Hvordan blandingen av de to linjene skjedde er et utfordrende vitenskapelig spørsmål med flere teorier. Lingvistikk er redskap som med forholdsvis stor sikkerhet kan fastslå migrasjonsveier og tidsepoker. På denne nettsiden har jeg samlet noen artikler som er ment å belyse denne problematikken. Jeg har søkt å holde meg vesentlig til andre kilder enn de som har utgangspunkt i UiT. Dette for å unngå det samiske politiske bias som eventuelt kan hefte ved forskningen der. Derfor har jeg bevisst valgt sørsamisk historieforståelse og lingvistikk som kildemateriale.

Et helt annet tema på nettsiden er en slektsundersøkelse rundt Stina Danielsdatter (1779-1869). Også her det en DNA-analyse som viser at hun hadde samisk genetikk på morsiden. I undersøkelsen er hennes etterkommere, aner og familierelasjoner søkt sporet . Under menypunktet «Slektsundersøkelsen» ligger en slektshistorisk database med over 1000 personer. Det er også en undermeny med såkalte «Memoranda» med fyldige referanser til flere av hovedpersonenes livshistorie.

Av artikler finner du tema som:

Lingvistikk – det samiske språks opprinnelse, tidsepoker og migrasjonsveier. og når det fant sted. Under menypunktet Lingvistikk er lagt inn essays som belyser dette fenomenet.

Fortidsfolk på nordkalotten.

DNA- analyser som belyser migrasjon i folkevandringshistorien.

---